Stavanger - Bergen

Ferjen til Skudeneshavn Langs Vestlandet i all sin havprakt gikk det tidligere en riksvei 1 og på denne kunne syklister trille oppover langs kysten og ta velfortjente pauser på ferjer underveis. I dag heter veien E-39 og ferjene er for det meste erstattet med tunneler, noe som skaper problemer for syklistene -- for hva skal man gjøre som syklist når man kommer til en tunnel hvor det ikke bare er forbudt for syklister, men attpåtil veldig ubehagelig?

Mellom Stavanger og Bergen finnes det enn så lenge et alternativ -- riksvei 47 med venner danner en enda havprektigere vei enn riksvei 1 og har beholdt de gamle ferjene. Her er både timesruter, tilfeldige ruter og andre ruter, og den ene ferjen er til og med så lite travel at den stoppet opp og kjørte tilbake til ferjeleiet for å plukke opp en trafikant som kom litt sent.

For det meste unngår vi hovedveier på denne turen, men noen ganger finnes det ingen utvei: mellom Kopervik og Haugesund er det tildels mye trafikk og Karmsundbrua har ikke sykkelfelt, og et par kilometer etter ferjeleiet ved Halhjem må vi sykle på E-39. Heldigvis er vi selvsagt sist av ferjen og har nesten ingen biler bak oss den neste halvtimen.

Snakker om Halhjem, så er dette siste pust i bakken før den eneste nevneverdige bakken på turen, nemlig klatringen over Fanafjell (den skarpe spissen til høyre i høydeprofilen).

Ellers kan det nevnes at både Karmøy og Stord byr på to veier rundt øyen -- hovedveien og den andre veien. Her sykler vi konsekvent den andre veien av trafikkårsaker, men det har ikke vært på bekostning av hverken asfaltkvalitet eller terreng.