Sete Cidades

Feteiras fra hovedveien Sete Cidades ("syv byer") er en landsby i vulkankrateret nordvest på São Miguel. Byen ligger på kanten av Lagoa Azul og Lagoa Verde, tvillingsjøene i krateret. I følge mytene ble sjøene dannet av tårene som en ulykkelig, forelsket mann og hans like ulykkelige kjæreste felte da de fant ut at de ikke kunne få hverandre. I dag er landskapet en nasjonalpark og vel verdt et besøk.

Det er i hovedsak to veier til Sete Cidades. Den ene går over kraterkanten på sørøstsiden, enten fra Covoada eller fra Feteiras, og den andre på vestsiden fra Várzea. Velger man vestsiden, får man minst klatring (maksimumhøyde er 430 moh), mens sørøstsiden byr på den beste utsikten over øya fra 760 moh og muligheten til å bestige den høyeste toppen i området, Pico de Éguas (825 moh).

Ruten som ble fulgt her går inn i krateret på vestsiden og ut igjen på sørøstsiden. For å komme til Várzea kjører man hovedveien gjennom Santa Cruz, Lagoa og São Roque. I São Roque tar man til høyre mot Fajã de Baixo og kjører oppover åssiden til man kommer til et T-kryss. Her svinger man til venstre og følger i hovedsak denne veien nord for Ponta Delgada til man kommer til flyplassen. Et stykke etter Fajã de Baixo krysser man under motorveien; her er det viktig å holde til høyre og ikke kjøre gjennom den lille undergangen som er rett frem. Ellers kjører man bare rett frem, også inn i smågater, og skal etterhvert havne ute ved flyplassen og på hovedveien til sørvestsiden av øya.

Hovedveien går til Várzea og den vestre inngangen til Sete Cidades, men ikke mange kilometrene etter flyplassen får man også muligheten til å ta av mot Covoada og den sørøstre inngangen. Etter ytterligere et titalls kilometer får man igjen muligheten til å ta den sørøstre inngangen, denne gangen rett før Feteiras. Når man har kommet til Várzea, begynner stigningen opp til kratertoppen. Bakken er ikke mer enn 2 km lang, men den stiger 8,2% i snitt og blir fort tung. På toppen får man en fantastisk utsikt over den gamle vulkanen og det flotte landskapet som har formet seg nede i krateret. Enkelte kart viser at det går veier langs kraterkanten, men disse er grusveier og er ikke særlig godt egnet for landsveissykling.

På andre siden av krateret går veien bratt oppover fjellsiden med over 11% stigning i enkelte partier. De to alternative veiene på sørøstsiden møtes ved kraterkanten, og man kan velge å kjøre videre over fjellene mot Covoada eller å kjøre nedover mot kysten og Ponta Delgada (egentlig Feteiras, men begge veiene fører til Ponta Delgada). Jeg valgte å kjøre over fjellene mot Covoada og deretter svinge av hovedveien ned mot Capelas på nordkysten istedet. Det går minst to veier ned til Capelas, men ingen av dem er skiltet som sådann. De er derimot lett gjenkjennelige på at de er de eneste veiene som går nedover fjellsiden. Jeg valgte vei nummer 2, og den var bratt! Til å begynne med var den bare normalt bratt, men etterhvert som jeg kom ned til Capelas endte jeg opp i et parti hvor bakken var så bratt og veien var så grusete at jeg måtte gå av sykkelen for å unngå å skli ned hele bakken. At biler skal kunne kjøre opp eller ned der er mer enn jeg kan forstå.

Fra Capelas følger man den flate og rette veien langs kysten mot Ribeira Grande, men tar av mot Ponta Delgada og Pico da Pedra og kjører opp til hovedveien. Denne følger man bare i et par hundre meter før man kjører til venstre mot Lagoa og deretter Livramento. Nede i Livramento følger man den gamle hovedveien gjennom Lagoa og hjem.