Kristiansand - Stavanger

Denne løypen tar syklister over fire sørlandsheier, gjennom et forrevent og oppstykket kystlandskap og over de langstrakte slettene på Jæren. Underveis har en rikelig anledning til naturobservasjoner og sightseeing.

Ruten starter i Kristiansand og følger E-39 ut av byen til Brennåsen. Her svinger man av til Nodeland og rv 461. Rv 461 tar oss hele veien opp Songdalen, over til Laudal i Marnadal, videre til Konsmo i Audnedal og forbi Kvås i Lyngdal. Til slutt ender veien i gamle E-39 på Kvinesheia. På veien har man klatret opp fire heier og tilbakelagt de samme 300 høydemetrene like mange ganger. Her er det viktig å kjøre rolig og behersket -- når man treffer gamle E-39, er man kommet mindre enn en tredjepart av veien og har nok av tøffe partier igjen.

Etter at E-39 i august ble lagt om over Fedafjorden, er gamle E-39 fra Handeland til Feda blitt tilgjengelig for syklister. Det var den riktignok før også, men i mye mindre grad enn den er i dag. Med kun lokaltrafikk er veien like lite trafikkert som rv 461 vi har kjørt på frem til nå. Over Kvinesheia blir det småkupert, men dette glemmer en fort når man kommer til nedstigningen til Liknes og turen langs Fedafjorden. Her er det glimrende å være syklist så lenge vinden ikke kommer midt imot. Med god hjelp av nordøstling frisk bris holdt jeg selv 40 km/t i snitt på denne strekningen. Det eneste man må passe på her er de gamle tunnellene, som kan bli veldig farlige hvis det kommer en tilfeldig tungtransport forbi.

Rundt Feda står man overfor et veivalg. Den korteste veien går på gamle E-39 gjennom Feda, og deretter i den nåværende E-39-traséen til Flekkefjord. Der gamle og nye E-39 møtes er det derimot skiltet med forbudt for gående og syklende, og årsaken til dette er oppgraderingen av veien som er blitt gjort i forbindelse med det nye veiprosjektet. I tillegg er det endel tunneller på veien, og enkelte av disse kommer i motbakker.

Alternativet er å kjøre rundt, en tur som betyr 15 km ekstra og endel mer klatring. Man kommer til omveien ved å kjøre av på fv 808 på Øyesletta eller fv 803/804 i Feda sentrum. Alle tre møtes i fv 803 etter noen kilometer. Denne går rett nordover til rv 466 fra Gyland stasjon, som igjen går vestover og sørover mot Flekkefjord. Når man til slutt treffer E-39 igjen, kan man krysse rett over hovedveien og følge en mindre sidevei til Flekkefjord (på dette partiet sykler man mot Kristiansand til man tar av mot Flekkefjord, men i realiteten sykler man sørover, ikke østover).

Fra avkjørselen til Flekkefjord blir navigasjonen banal. Herfra går rv 44 helt frem til Stavanger sentrum, og det eneste man trenger er å følge skiltene. Underveis får man muligheten til å ta diverse avstikkere langs sykkelvei 1 og Nordsjøruten, men for de som vil fort frem er det bare å holde seg til riksveien.

I Flekkefjord merker man også at man har forlatt de bølgende heiene på Sørlandet. Terrenget blir krappere -- selv om bakkene hverken er lengre eller brattere -- og fjellet endrer karakter; her ser man vestlandsnaturen for første gang. Åna-Sira (turens lengdemessige midtpunkt) og Jøssingfjorden er strålende eksempler på begge deler. Spesielt veien vestover fra Jøssingfjorden er et spektakulært skue når man ser hvor den gamle hovedveien ble sprengt inn i fjellsiden. Man kan også undre seg over de som valgte å bygge huset innunder fjellhammeren; utsikt og sol hadde åpenbart ikke så mye å si den gangen.

I slutten av fjordterrenget finner man Egersund. Rv 44 går rett gjennom byen og forbi jernbanestasjonen, dersom det skulle være behov for gjøre turen litt kortere eller komme seg hjem igjen. Her starter også den letteste delen av turen. Man er omtrent to tredjedeler på vei til Stavanger, og fra nå av er det bare flate kystlandskap og åkrene på Jæren igjen. Vinden overtar nå som den viktigste faktoren. Hvis man har holdt igjen tidligere på turen, kan man blåse endel krefter på høy fart over Jæren, men motvind vil gjøre det hele til en meningsløs øvelse. Planlegg turen med dette i bakhodet.

Nordsjøveien har bare unntaksvis gitt oss noen glimt av Nordsjøen (og da helst innerst i fjordene), men nå kommer sjøen en helt inn på livet. Fra Hellvik til Varhaug kan man når som helst stoppe og rense lungene i sjøluften eller få seg en smell fra vind og sjøsprøyt. Lenger nord på Jæren forsvinner veien innover i landet igjen, og vi passerer Nærbø, Bryne og Klepp i raskt tempo.

Fra nå av blir rv 44 mer trafikkert, og det dukker opp sykkelstier og sykkelfelt innover mot Sandnes. Lokale syklister ser ut til å bry seg like mye om sykkelstiene som syklister andre steder, men sykkelfeltene gjennom Sandnes og langs Gandsfjorden mot Stavanger er helt greie å holde seg på. På veien passerer man Viking Stadion og IKEA, selv om den siste kanskje ikke er noe mål for syklister.

I avslutningen kan man velge forskjellige retninger avhengig av hvor man vil. Dersom hensikten er å ta toget tilbake, går rv 44 rett forbi jernbanestasjonen. Fergene finner man ved å følge skiltene mot rv 13 og Tau, men her er det igjen tunneller hvor det er forbudt for gående og syklende. Det beste alternativet kan være å sykle gjennom sentrum og på østsiden av Vågen til man kommer til fergekaia.